Vedtekter

KAP. 1 Navn og formål

 

§ 1-1 Navn

Sameiets navn er: Sameiet Vardeåsen Felt F. Forretningsadresse er Postboks 323, 2001 Lillestrøm. Sameiet består av 82 boligseksjoner av eiendommen gnr 58 bnr 183 i Skedsmo kommune i henhold til seksjonering datert 27.10.1992.

 

Sameiet er registrert i enhetsregisteret i Brønnøysund med organisasjonsnummer

971 267 682.

 

Sameiet er fordelt med:

62 seksjoner hver på 62 andeler

20 seksjoner hver på 20 andeler

til sammen 82 seksjoner med 82 andeler.

 

§ 1-2 Formål

Formålet (jf eierseksjonsloven § 40) med sameie er å:

1. Ivareta driften av sameiet

2. Administrere bruk og vedlikehold av fellesanlegg og fellesareal

3. Ivareta alle andre saker av felles interesse

 

I tilfelle tvil om en sak er av felles interesse, avgjøres spørsmålet med alminnelig flertall på sameier møtet.

 

Kap. 2 Råderett

 

§ 2-1 Fysisk råderett

Den enkelte sameier har enerett til bruk av sin bruksenhet og rett til å nytte fellesarealer til det de er ment til eller vanlig brukt til, jf. eierseksjonsloven § 19.

 

Bruksenheten må ikke nyttes slik at det er til unødig eller urimelig ulempe for brukerne av andre seksjoner. Fellesarealene må ikke nyttes slik at andre brukere unødig eller urimelig hindres i den bruk som er avtalt eller forutsatt.

 

Hver bruksenhet disponerer 1-en fast parkeringsplass/garasje. Denne forutsettes brukt før man kan disponere noen annen biloppstillingsplass på området. Bruk av annen biloppstillingsplass uten at fast plass først er brukt til parkering, kan medføre borttauing, jf. § 5-11.

 

Parkeringsplasser/garasje på sameiets område kan kun eies av de som eier bruksenheten.

 

§ 2-2 Rettslig råderett

Den enkelte sameier rår som en eier over seksjonen og har full rettslig råderett over sin seksjon, herunder rett til overdragelse, utleie og pantsettelse, se dog § 2-4.

 

Ingen kan erverve mer enn to boligseksjoner, jf. eierseksjonsloven § 22.

 

§ 2-3 Felleskostnader

Kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte seksjon, skal fordeles mellom sameierne etter sameierbrøken, jf eierseksjonsloven § 23.

 

a) Bruksenhet med 3-rom 77

7094

 

b) Bruksenhet med 4-rom 90

7094

 

Den enkelte sameier skal innbetale à kontobeløp etter vedtak av styret eller sameiermøtet. Det kan fastsettes at det også skal innbetales til et vedlikeholdsfond.

 

Fellesutgiftene fastsettes av sameiermøte for ett år ad gangen, men styret kan justere fellesutgiftene for å dekke eventuelle økninger i de faste utgiftene.

Hvis fellesutgifter ikke innbetales til rett tid av sameier er styret pålagt å fatte vedtak i følge § 26 i eierseksjonsloven ” Pålegg om salg”: Hvis sameier er mer enn to måneder på etterskudd med fellesutgifter uten at dette er godkjent av styret, skal sameier tilskrives med et advarselsbrev. Styret kan gi utsettelse forutsatt at det ikke er til skade for de andre sameierne og av midlertidig karakter.

 

§ 2-4 Godkjennelse av sameiere og leietakere

Erverver av seksjon, samt leietaker av seksjon må meldes til styret for godkjenning.

Godkjenning kan bare nektes i det enkelte tilfeller når det foreligger saklig grunn til det.

 

§ 2-5 Sameiets panterett i den enkelte seksjon

Sameiet har for krav mot sameierne, som følger av sameierforholdet, panterett i hver seksjon med et beløp som tilsvarer folketrygdens grunnbeløp, jf eierseksjonsloven §25.

 

Sameiet har panterett i hver enkelt seksjon for kr 20.000,- til sikkerhet for sameiernes forpliktelser overfor sameie. Panteretten skal ha prioritet etter lån til banker og lignende. Panteretten er inntatt i skjøtet på hver enkelt seksjon.

 

 

Kap. 3 Sameiermøtet

 

§ 3-1 Ordinært sameiermøte - mandat og innkalling

Sameiermøtet er sameiets øverste organ, jf. eierseksjonsloven § 29.

 

Ordinært sameiermøte holdes hvert år innen utgangen av april måned, jf. eierseksjonsloven § 33.

 

Styret skal på forhånd varsle sameierne om dato for møtet og om siste frist for innlevering av saker til behandling på sameiermøtet.

 

Styret innkaller skriftlig til ordinært sameiermøte med varsel på minst 8 og høyst 20 dager. Innkallingen skal angi tid og sted for møtet, samt dagsorden, herunder forslag som skal behandles på møtet. Med innkallingen skal også følge styrets årsberetning med revidert regnskap.

 

For at forslag som kreves to tredjedels flertall eller mer skal kunne behandles på sameiermøte, må hovedinnholdet i forslaget være beskrevet i innkallingen. Jf eierseksjonsloven kapittel 6.

 

§ 3-2 Ekstraordinært sameiermøte

Ekstraordinært sameiermøte holdes når styret finner det nødvendig, eller når minst to sameiere, som til sammen har en tiendedel av stemmene, skriftlig krever det og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet.

 

Styret innkaller skriftlig til ekstraordinært sameiermøte med minst 8 og høyst 20 dagers varsel. Dersom det er nødvendig kan det ekstraordinære sameiermøtet innkalles med en frist på 3 dager. Innkallingen skal angi tid og sted for møtet og de saker som skal behandles. Hovedinnholdet i forslagene må være beskrevet for at disse skal kunne behandles, jf eierseksjonsloven § 33.

 

§ 3-3 Stemmerett - fullmakt

I sameiermøtet har sameierne stemmerett med én stemme for hver seksjon de eier. Sameierne har rett til å møte ved fullmektig. Fullmektigen skal legge frem skriftlig og datert fullmakt. Fullmakten anses å gjelde på førstkommende sameiermøte med mindre det fremgår at noe annet er ment. Fullmakten kan når som helst trekkes tilbake. Jf. eierseksjonsloven § 37.

 

§ 3-4 Oppgaver og arbeidsform

På det ordinære sameiermøte skal disse saker behandles, (jf eierseksjonsloven § 35):

1. Årsberetning fra styret

2. Godkjenning av årsregnskapet

3. Budsjett

4. Godtgjørelse til styret og revisor

5. Valg

6. Andre saker som er nevnt i innkallingen

 

Det ekstraordinære sameiermøte skal kun behandle saker som er nevnt i innkallingen til møtet.

 

Sameiermøtet ledes av styrets leder med mindre sameiermøtet velger en annen møteleder som ikke behøver å være sameier.

Det skal under møtelederens ansvar føres protokoll over alle saker som behandles og alle vedtak som treffes av sameiermøtet. Protokollen skal leses opp før avslutning av møtet og underskrives av møtelederen og minst en av de tilstedeværende sameiere valgt på sameiermøtet. Protokollen skal holdes tilgjengelig for sameierne, jf. eierseksjonsloven § 36.

 

§ 3-5 Stemmeregler — ugildhet

Med mindre annet bestemmes i lov om eierseksjoner eller nedenfor, treffes alle beslutninger med alminnelig flertall i forhold til de avgitte stemmer. Ved stemmelikhet avgjøres saken ved loddtrekning.

 

Det kreves 2/3 flertall av de avgitte stemmer til vedtak om:

a) ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelsen eller tomten som etter forholdene i sameiet går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold,

b) omgjøring av fellesarealer til nye bruksenheter eller utvidelse av eksisterende bruksenheter,

 

c) salg, kjøp, bortleie eller leie av fast eiendom, herunder seksjon i sameiet som tilhører eller skal tilhøre sameierne i fellesskap,

d) andre rettslige disposisjoner over fast eiendom, som går ut over vanlig forvaltning,

e) samtykke til endring av formål for en eller flere bruksenheter fra boligformål til annet formål eller omvendt,

t) samtykke til reseksjonering som nevnt i § 12 annet ledd annet punktum i lov om eierseksjoner,

g) tiltak som har sammenheng med sameiernes bo- eller bruksinteresser og som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold, når tiltaket fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for sameierne på mer enn 5 prosent av de årlige fellesutgiftene

h) endring av vedtektene

 

Vedtak om salg eller bortfeste av hele eller vesentlig deler av eiendommen samt vedtak som innebærer vesentlige endringer av sameiets karakter krever tilslutning fra alle sameierne, jf. eierseksjonsloven § 30.

 

Ingen kan selv eller ved fullmektig eller som fullmektig delta i noen avstemming på sameiermøte om avtale med seg selv eller nærstående eller om eget eller nærstående ansvar, jf eierseksjonsloven § 37.

 

 

Kap. 4 Styret m.v.

 

§ 4-1 Styrets sammensetning

 

Sameiet skal ha et styre. Styret velges av og blant sameierne. Styret skal bestå av styreleder, nestleder, 3 styremedlemmer og 3 varamedlemmer. Styrets leder og nestleder velges særskilt.

Styreleder og to styremedlemmer velges for 2 år. To styremedlemmer velges for 1 år. Varamedlemmer velges for 1 år. Tjenestetiden opphører ved avslutningen av det ordinære sameiermøtet i det år tjenestetiden utløper. Styremedlemmer kan gjenvelges, jf eierseksjonsloven § 38. Sameiermøtet kan vedta å fjerne medlem av styret, jf. eierseksjonsloven § 38.

 

§ 4-2 Styrets virksomhet

Styremøtet ledes av styrets leder, eller i dennes fravær av styrets nestleder eller møteleder, jf eierseksjonsloven § 39.

 

Styret skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen og ellers stå for forvaltningen av sameiernes felles anliggender i samsvar med lov, vedtekter og vedtak fattet av sameiermøtet, jf eierseksjonsloven 40.

 

Styret skal sørge for ordentlig og tilstrekkelig regnskapsførsel, jf eierseksjonsloven

§ 44.

 

Det hører inn under styrets oppgaver å ansette, si opp og avskjedige forretningsfører og andre funksjonærer, gi instruks for dem, fastsette deres godtgjørelse og føre tilsyn med at de opp-t~4ler sine plikter, jf eierseksjonsloven § 41.

 

I felles anliggender representerer styret sameierne og forplikter dem med underskrift av styrets leder og ett styremedlem i fellesskap.

 

Styret kan treffe vedtak når minst to medlemmer er tilstede.

 

Styret skal føre protokoll over sine forhandlinger. Den skal underskrive av de

fremmøtte styremedlemmer, jf eierseksjonsloven § 39.

Styret er bare pliktig til å behandle skriftlig henvendelser fra sameierne. Sameierne kan kreve skriftlig tilbakemelding på skriftlig henvendelser til styret.

 

§ 4-3 Stemmeregler - ugildhet

Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av medlemmene er til stede. Vedtak treffes med mer halvparten av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet gjør møtelederens stemme utslaget.

 

Styremedlem eller forretningsfører må ikke delta i behandling eller avgjørelse av noen spørsmål som vedkommende selv eller nærstående har fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i, jf. eierseksjonsloven § 42.

 

§ 4-4 Revisor

Sameiet skal ha revisor. Revisor velges av sameiermøtet og tjenestegjør inntil en annen revisor blir valgt av sameiermøtet. Når sameiet har 21 eller flere seksjoner skal det ha statsautorisert eller registrert revisor, jf eierseksjonsloven § 45.

 

 

Kap. 5 Andre bestemmelser

 

§ 5-I Fellesutgifter

Utgifter ved eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, skal fordeles på sameierne etter størrelsen på sameierbrøkene. Dersom særlige grunner tilsier det kan kostnadene fordeles etter nytten.

 

Styret fastsetter på bakgrunn av budsjett a kontobeløp som innbetales forskuddsvis hver måned til dekning av fellesutgiftene.

 

Unnlatelse av å innbetale de utlignede andeler av sameiets forpliktelser etter påkrav anses som vesentlig mislighold og kan gi sameiet rett til å kreve seksjonen solgt, jf. eierseksjonsloven § 26.

 

§ 5-2 Pålegg om salg

Hvis en sameier til tross for advarsel vesentlig misligholder sine plikter, kan styret pålegge vedkommende å selge seksjonen, jf eierseksjonsloven § 26.

 

§ 5-3 Fravikelse

Medfører sameierens eller brukerens oppførsel fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, eller er sameierens oppførsel til alvorlig plage eller sjenanse for eiendommens øvrige brukere, kan styret kreve fravikelse av seksjonen etter bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven, jf eierseksjonsloven § 27.

 

§ 5-4 Innvendig vedlikehold

Den enkelte sameier skal holde bruksenheten forsvarlig vedlike slik at det ikke oppstår skade eller ulempe for de andre sameierne. jf eierseksjonsloven § 20.

 

Innvendig bygningsmessige endringer som tilbygg/påbygg og andre arbeider som har vesentlig betydning for de øvrige sameierne, kan kreves forelagt et sameiermøte for godkjenning. Før saken behandles av styret/sameiermøte,bør arbeidet ligge innenfor de rammer som bygningsmyndighetene aksepterer, jf eierseksjonsloven § 20. Innvendig bygningsmessig installasjoner skal forelegges styret, jf eierseksjonsloven § 21.

Inventar, utstyr og apparater i boligen skal vedlikeholdes av seksjonseieren. Seksjonseiers vedlikeholdsplikt omfatter blant annet vasker, vannklosetter, dusjkabinetter, badekar og varmtvannsberedere.Ved nødvendig utskifting av disse, må seksjoneier selv stå for dette.

Ved manglende indre vedlikehold fra den enkelte sameiers side kan styret, etter varsel, foreta det vedlikehold for vedkommendes regning, som er nødvendig for å bevare eiendommens verdi eller å avverge ulemper for vedkommendes regning, jf eierseksjonsloven § 27.

 

§ 5-5 Utvendig vedlikehold

Hver enkelt beboer har ansvar for utvendig vedlikehold av sin seksjon. Seksjonseiers vedlikeholdsplikt omfatter blant annet: Utvendig husvask. Beising. Rensing av takrenner for løv og skitt, slik at den fungerer etter intensjonen. Manglende rens kan medfører at innholdet fryser og at det blir sprekker. Vedlikehold av gjerder og hekk på egen tomt. Hekk skal klippes/trimmes slik at den fremstår som velstelt og i samsvar med resten av sameiet.

Utskifting av vinduer og dører, endring av fasadekledning, endring av utvendige farger og lignende skal skje etter en samlet plan for hele bygningen/tunet og etter godkjenning av styret. Berørte sameiere på samme tun bør hatt mulighet til å uttale seg om endringene. Tilbygg/påbygg og andre arbeider som har vesentlig betydning for de øvrige sameierne kan kreves forelagt et sameiermøte for godkjenning. Før saken behandles av styret/sameiermøte, bør arbeidet ligge innenfor de rammer som bygningsmyndighetene aksepterer, jf. eierseksjonsloven § 20.

 

§ 5-6 Vedlikehold av fellesarealer

Vedlikehold av fellesarealer er sameiets ansvar, jf eierseksjonsloven § 20.

 

§ 5-7 Vedlikeholdsfond

Sameiermøte kan fatte vedtak om opprettelse av et fond til dekning av påregnelige fremtidige vedlikeholdsutgifter. De beløp seksjonseierne skal innbetale til fondet innkreves sammen med det månedlige a kontobeløp for dekning av sameiets utgifter, jf eierseksjonsloven § 23-3. avsnitt.

 

§ 5-8 Husordensregler

Sameiermøtet kan med alminnelig flertall fastsette husordensregler. Selv om det fastsettes forbud mot dyrehold, kan bruker av seksjonen holde dyr dersom gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for de øvrige brukerne av eiendommen.

 

§ 5-9 Husdyrhold

Husdyrhold er tillatt i sameiet. Det er båndtvang hele året på sameiets fellesareal. Lufting skal ikke skje på sameiets fellesarealer/lekeplasser. Alle husdyr skal merkes med eiers navn og adresse. Umerkede dyr vil bli fjernet/jagd fra sameiets fellesareal.

 

Husdyreiere SKAL bruke plastpose til ekskrementer når slikt skjer på sameiets område eller tilstøte områder. Plastposene skal kastes i oppsatte kasser. Dersom husdyreierne ikke rydder opp etter sine husdyr, kan sameierne ved styre gjøre dette for vedkommendes regning. Husdyrhold som er til sjenanse/plage for andre sameiere kan nektes.

 

Det er forbudt å ha katt i sameiet. Unntatt fra dette er innekatt.

 

§ 5-10 Tilslutning til velorganisasjon

Sameiet er medlem av Vardeåsen Stor-Vel. Sameiermøtet bevilger tilstrekkelig med midler til å dekke medlemskapsavgift / drift i/ av Vardeåsen Stor-Vel. Styret eller representanter utpekt av styre, representerer sameiet i Vardeåsen Stor-Vel. Bevilgninger av midler skjer for ett år av gangen.

 

§ 5-11 Parkering/ kjøring på fellesarealer/ gangveier

Unødvendig parkering/kjøring på fellesarealer/ gangveier er forbudt. Ved nødvendig kjøring skal det vises stort hensyn til barn og andre sameiere. Ved gjentatte over-tredelser blir kjøretøyet uten ytterligere varsel tauet bort på eiers egen regning og risiko.

 

Kjøretøy uten kjennetegn/tilhenger og campingvogn kan ikke parkeres på sameiets eiendom uten godkjennelse fra styret.

 

Kun privatbiler inntil 3500 kg. totalvekt, har lov til å parkere på sameiets parkeringsplasser, andre typer kjøretøy, må ha styrets godkjennelse.

 

Styret har til enhver tid fullmakt til å fjerne biler som står feilparkert eller er til hinder og sjenanse for andre sameiere, eller drift av eiendommen.

 

Blir ikke bestemmelsene i denne vedtekten overholdt, blir kjøretøyet tauet bor på eieres regning og risiko.

 

 

§ 5-12 Forbud mot oppbevaring av brannfarlige væsker/stoffer i garasjer/boder

Det er totalforbud mot oppbevaring av brannfarlig væsker/stoffer som bensin og diesel i garasjer på sameiets område.

 

Ifølge brannforebyggende avdeling, blir oppbevaring av bensin og diesel sammen med bil eventuelt motorsykkel klassifisert i klasse A, og dermed forbudt til oppbevaring i fellesgarasjer og boliger, jf Lov av 21 mai 1971 § 8-8.

 

I de tilfeller hvor oppbevaring av brannfarlig væske er høyst nødvendig, skal styret ha godkjenning av søknad til brannforebyggende avdeling i Skedsmo Kommune, som skal inneholde hva slags væske/stoffer og oppbevaringsmåte. Styret skal når som helst ha adgang til å kontrollere at oppbevaringen skjer forskriftsmessig og etter gjeldende bestemmelser.

Oppbevaringsstedet skal merkes utvendig.

 

§ 5-13 Eierseksjonsloven

Lov om eierseksjoner av 23. Mai 1997 nr. 31 kommer til anvendelse så fremt intet annet er fastsatt i ovennevnte vedtekter.

 

§ 5-14 Endringer i vedtekter

• Vedtektene endret 29.april 2013 med hjemmel i Eierseksjonsloven av 23.mai 1997

• Vedtektene endret 23.april 2012 med hjemmel i Eierseksjonsloven av 23.mai 1997

•  Vedtektene endret 07. mars 2011 med hjemmel i Eierseksjonsloven av 23.mai 1997

• Vedtektene endret 14. mai 2001 med hjemmel i Eierseksjonsloven av 23.mai 1997

 Vedtektene endret 25.mars 1999 med hjemmel i Eierseksjonsloven av 23.mai 1997
 Vedtektene endret 3.april 1997 med hjemmel i Eierseksjonsloven av 4.mars 1983
 Vedtektene endret 25.april 1995 med hjemmel i Eierseksjonsloven av 4.mars 1983
 Vedtektene første gang vedtatt 29.november med hjemmel i Eierseksjonsloven av 4.mars 1983